Fra leser under andre himmelstrøk:

- Leste ferdig akkurat nå. Wow. For en reise. Mye å grunne på, og vet jeg leste mange passasjer altfor fort da det var så spennende, men hvilken bragd!
Takk for alt arbeid og lidenskap lagt ned i denne boka og triologien. Den vil glede og inspirere mange!

Fra leser i Trondheim:

- Jeg koser meg med Pilegrimen:)

Tusen, tusen takk for en flott leseopplevelse:) Kost meg masse med den siste boken også!

Synd det er slutt ... Litt av et verk du har skrevet!

Leser fra Larvik

Leser fra Asker:

- Eg vil seia at det er sjeldan eg har lest ei så god bok!

Ho er rett og slett heilt framifrå; underhaldande, spanande og samstundes engasjerande i alle livs-spørsmål som kjem opp.

Dei siste dagane har eg

knapt klart å leggja boka frå meg.

Anmeldelse, Dagen 23.01.23

Strabasiøs ferd mot det forgjettede land

Bård Hauge

Dagen 23.01.23

TRILOGI: Romanen åpner med at vi møter pilegrimen Tord Sigurdsson på vei gjennom ørkenen fra Egypt til Jerusalem.

Han har falt i unåde hos sine norske overordnede, og har forlatt sin vesle familie i det som i dag er Nedre Telemark, for å gå botsgang til Den hellige gravs kirke i Jerusalem.

Vi er i begynnelsen av 1160-åra. Det er kamp om den norske kongetronen og urolige tider i Europa. Kampen mellom kongemakt og kirkemakt er på sitt mest intense, og det er uvisst hva som venter Tord, både når han ankommer Jerusalem og på returen til familien i Norge.

Siste bind i en trilogi

Tittelbladet gjør det klart at boka er tredje bind i trilogienom Tord. Jeg har ikke lest de to første, som er titulert Sverddrengen og Bueskytteren. Det gjorde at jeg manglet en del forutsetninger for å få en umiddelbar forståelse av handlingen i boka og brukte noe tid på å sette meg inn i konteksten. Noe fikk jeg heldigvis forklart underveis, for boka tar mange tilbakeblikk mens hovedfortellingen går sin gang.

Den sveiper også innom vår tid og skildrer den fiktive forfatterens arbeid med historien om Tord. Slik er det en roman som utvikles på flere plan, og det er av og til en utfordring å vite hvilket nivå leseren til enhver tid oppholder seg på. Dette var ekstra krevende i begynnelsen, men etterhvert likte jeg som leser å arbeide med denne utfordringen.

Imponerende research

Det er krevende å skulle skrive en historisk roman fra middelalderen, selv om det etter hvert foreligger mye arkeologisk og skriftlig materiale fra det aktuelle tidsrommet.

Jeg er ingen middelalderekspert, men jeg kan ikke forstå annet enn at forfatter Tor Bertel Løvgren har satt seg nøye inn i stoffet og gjort grundig research. Tidskoloritten virker tilforlatelig. Forfatteren siterer endel fra Snorres kongesagaer og legger seg i mange avsnitt nær opp til sagastilen.

Han bruker mange ord, uttrykk, titler og stedsnavn som jeg antar er tidsriktige. En del av dem har han forklart i en oversikt bak i boka, men slett ikke alle. Her vet jeg ikke hva som finnes i de andre bindene, men om en ser isolert på dette tredje bindet kunne lista ha vært minst dobbelt så lang.Et godt kart hadde også vært et stort pluss for boka.

Yerushalaim

Størstedelen av handlingen i boka foregår i Jerusalem, eller Yerushalaim, som byen gjerne kalles her. Pilegrimen når etter mange strabaser endelig sitt forjettede mål, får bekjent sin synd og udugelighet og mottar absolusjon. I byen treffer han skurker og fiender av ulike slag, men også gode og trofaste menn og kvinner, som blir hans venner og i ulik grad reisefølge på returen til Norge.

Tord viser seg som en gjev mann på flere måter, og den tillit han viser sine medvandrere betaler seg. Slik sett er bokas grunntone at det går gode mennesker godt, men også at den som ikke vil sanne sin synd og tilgi sin neste blir straffet for sin hardhet. Det betyr ikke at boka er uten sorg og savn for hovedkarakterene, heller ikke at den mangler skildringer av ondskap,herjinger og all slags synd. Men den ender i forsoningens tegn, med Tord som en æret mann.

Skildringen av Jerusalem er gjenkjennbar. Det samme gjelder menneskelivets opp- og nedturer. Da kan leseren ikke forvente så mye mer av en roman. Hvis de to første bindene av trilogien matcher dette tredje og siste, er det et godt stykke litteratur forfatteren har gitt oss.

Anmeldelse Pilegrimen

Stor fortellerglede

Endelig kom den – boka «Pilegrimen» skrevet av Tor Bertel Løvgren. Den har jeg ventet på!

Dette er den tredje boka i triologien om Tord. Tidligere har Løvgren skrevet «Sverddrengen» og «Bueskytteren», og nå altså «Pilegrimen».

Disse tre bøkene er et portrett av et middelaldermenneskes livsløp skildret med stor fortellerglede, et vell av kunnskap, og med varme og forståelse for menneskesinnet. Boka har som de to første bøkene også en rammefortelling. Den handler om Tord i nåtid, og livet han lever på Lagmannshøgda i Skien.

I «Pilegrimen» følger vi middelalderens Tord på pilgrimsferd til Jerusalem. Det er en tøff og spennende reise, full av vanskeligheter, maktsyke mennesker, kjeltringer og elendighet. Men det er også en fortelling om det guddommelige utafor en sjøl, og det gode i mennesket, og hvordan en kan løfte opp og redde hverandre fra undergang.

Det er følelsen av skyld som driver Tord på botsferd gjennom Europa. Han opplever at han har sviktet sin lendmann Gregorius Dagsson som vi vet har eksistert i virkeligheten. Forfatteren bruker ordrett deler av Snorres fortellinger som underlag for sin fortelling, og det føles helt riktig når Snorres ord blir referert elegant inn i den fiktive fortellingen.

Parallelt følger vi historien om den nåtidige Tord. Forfatteren skifter språkstil mellom de to tidslinjene. Tord i nåtid fortelles i en mer moderne stil. Han sliter med virkningene av en barndom som ikke var som den skulle vært.

Skillet mellom Tord i fortid og nåtid er i de to andre bøkene bare antydet. Men i den siste boka «Pilegrimen» får vi en forklaring på sammenhengen.

Historien hans er skildret med rask fortellerhastighet, detaljkunnskap og spennende intriger som gjør at en ikke har lyst til å slippe boka. Og etter hvert overtar middelalderen helt, og slutter der også uten å gå innom rammefortellingen om Tord i nåtid. Hva det eventuelt betyr får være opptil hver enkelt, men følelsen en sitter igjen med er at det først og fremst er middelalderen som har bergtatt forfatteren. Og jammen bergtar han meg også. En kan selvfølgelig diskutere hvorvidt middelaldermennesket følte og forstod på samme måte som oss. I denne sammenhengen er det irrelevant for meg.

Med denne boka har jeg hatt det som jeg hadde det med bøker i oppveksten. Jeg har gledet meg til å komme hjem og lese videre, og jeg ønsker alle andre den samme opplevelsen av en spennende reise fram og tilbake i tid – vår egen og til middelalderens Skien, Sverige, Europa og Midtøsten!

Hildegun Haukenæs

- hovedfag i språk og litteratur

313 bøker fant sine eiere Skien, Notodden og Larvik. Tusen takk - og God lesning til dere alle!

Hyggelig møte med lesere i november og desember 2022 :)

Oppslag Telemark Arbeiderblad

Jobbet med prosjektet i 14 år.

- Overveldet over responsen

07.12.22 10:07 Telemark Arbeiderblad

Halvor Ulvenes

SKIEN: Livet på Bratsberg lendmannsgard i Skien for over 800 år sidan er bretta ut i tre bøker. Tor Bertel Løvgren har bruka 14 år på det omfattande arbeidet.

I 2018 kom den fyrste historiske romanen «Sverddrengen». To år seinare var «Bueskytteren» på marknaden og no i haust lanserte han «Pilegrimen». Totalt har trilogien kring 1.400 sider.

Godt sal

Den siste boka har gått unna nærmast som varmt kveitebrød.

– På marknaden i Brekkeparken i Skien nyleg selde me nesten 40 bøker. Responsen for kjøparane har vore overveldane god, seier den fornøgde forfattaren i ein prat med TA.

UNIK HISTORIE: - Skien har ei unik historie frå 1100-talet, seier Tor Bertel Løvgren.

Han går i fotspora til morfaren, Johan Philip Løvgren, som skreiv 13 romanar.

– Bestefar inspirerte meg og blei på det viset eit førebilete, seier Tor Bertel vidare. Det høyrer med at han i tillegg til skrivinga, som òg omfattar dikt, driv med song, musikk, foto og kunstmåling. Heime på Åfoss har han sitt eige atelier.

Lita tru

Tor Bertel voks opp i Larvik i ein familie der faren var skreddar og seinare industriarbeidar. Etter folkeskule og gymnas utdanna Tor Bertel seg fyrst til det som i dag er bioingeniør, sjølv om den store interessa var historie og norsk.

– Eg var litt delt mellom det tekniske og kreative, men hadde for lita tru på meg sjølv. Det blei ein kamp mellom to krefter. Eg satsa på den trygge inntekta, seier mannen, som seinare studerte realfag på Blindern og blei cand. mag.

Det var jobb på Borgestadklinikken som brakte han til Telemark. Seinare arbeidde han i fleire år innan polymerkjemi ved Forskningssenteret på Borealis, det som i dag heiter Norner.

TO FORFATTARAR: I huset på Åfoss er det to forfattarar. Kari-Margrete Rensel Løvgren har gjeve ut lokalhistorie frå heimtraktene i Hallingdal. Ektemannen Tor Bertel Løvgren har skrive fleire bøker.

Ideen

Ideen til bøkene kom som følgje av namnet Gregorius Dagssonsgate i Skien og omtala av han i kongesogene til Snorre.

– Skien, eller Skida som den blei kalla da, hadde ei unik historie på 1100-talet. I kongesagaen er Gregorius den einaste lendmannen (administrator) som fekk noko merksemd. Han styrte Bratsberg lendmannsgard i Skien som hadde rundt 50 bruk under seg i Vestfold og Telemark. Bratsberg var den største garden i dette området den gongen, fortel Tor Bertel.

Kongane kjempa

– Noko av det mest interessante frå denne tida er at da kjempa tre kongar i Noreg mot kvarandre – Inge Krokrygg, Sigurd Munn og Øystein frå Vesterhavet. Midt i denne striden blir Gregorius den nærmaste forbundsfella til kong Inge, og med det sjøreiser og slag langs den norske kysten.

– Det mest dramatiske som skjedde i Skien på 1100-talet var nok at garden til Gregorius brann ned. Tronrivalen til Inge Krokrygg, Øystein, sette fyr på den. Snorre skriv om brannen og at dyra blei slakta. Lendmannen og dei kring hundre krigarane hans flykta over fjellet, legg forfattaren til. Dette blir utførleg skildra i bok to, «Bueskytteren».

Han fortel vidare at da Gregorius blei drepen med pil og boge ved Uddevalla i 1161, skreiv Snorre at han var største høvdingen av alle lendmenn i Noreg.

Mykje tid

Dette er noko av bakteppet for trilogien der forfattaren har bruka minst 4–5 år berre på å studere historia. Han har óg besøkt dei fleste stadene som blir omtala i bøkene.

– Det har vore ei interessant reise, fortel forfattaren. Han legg til at også Gimsøy kloster med abbedisse Baugeid har fått sin plass i forteljinga.

Tord Sigurdsson, ein av krigarane til Gregorius, er hovudpersonen i romantrilogien, ved sida av fleire oppdikta personar.

I siste boka «Pilegrimen» med botsferd gjennom Europa til Jerusalem, skildrar forfattaren krossfarartida, men óg «skidaværingen» sitt møte med ukjende kulturar, språk og religion. Ein person i notida, Tord Jonsson, er òg med i romanen. Frå Oslo flyttar han inn i Gregorius Dagssons gate og lurer på kven den karen er. Eit teknisk grep der forfattaren speglar to tider mot kvarandre.

Ingen seljar

Ved sida av sin eigen konsulent, Marte Østmo, har kona til Tor Bertel, Kari-Margrete Rensel Løvgren, vore med og redigert boka. Ho står for marknadsføring og sal.

Kari-Margrete har sjølv gjeve ut «Heime», ei lokalhistorisk bok frå heimkommunen Gol.

– Eg er absolutt ingen seljar, og har hatt masse hjelp av Kari-Margrete. Utan henne hadde det nok ikkje blitt nokon trilogi, seier Tor Bertel Løvgren.

Fleire utgjevingar

Han tidlegare har gjeve ut «De så ham», diktsamlinga «Tiden er fugl i min hage» og «Turer på Åfoss – og refleksjoner underveis». To cd-ar med eigne viser er òg ein del av produksjonen til den allsidige karen på Åfoss.