Endelig kom den – boka «Pilegrimen» skrevet av Tor Bertel Løvgren.

Den har jeg ventet på! Dette er den tredje boka i triologien om Tord Sigurdsson fra Skida, eller Skien som vi sier nå.

Tidligere har Løvgren skrevet «Sverddrengen» og «Bueskytteren», og nå altså «Pilegrimen». Disse tre bøkene er et portrett av et middelaldermenneskes livsløp skildret med stor fortellerglede, et vell av kunnskap, og med varme og forståelse for menneskesinnet.

Boka har som de to første bøkene også en rammefortelling. Den handler om Tord i nåtid, og livet han lever på Lagmannshøgda i Skien.

I «Pilegrimen» følger vi middelalderens Tord på pilgrimsferd til Jerusalem. Det er en tøff og spennende reise, full av vanskeligheter, maktsyke mennesker, kjeltringer og elendighet. Men det er også en fortelling om det guddommelige utafor en sjøl, og det gode i mennesket, og hvordan en kan løfte opp og redde hverandre fra undergang.

Det er følelsen av skyld som driver Tord på botsferd gjennom Europa. Han opplever at han har sviktet sin lendmann Gregorius Dagsson som vi vet har eksistert i virkeligheten.

Forfatteren bruker ordrett deler av Snorres fortellinger som underlag for sin fortelling, og det føles helt riktig når Snorres ord blir referert elegant inn i den fiktive fortellingen.

Parallelt følger vi historien om den nåtidige Tord. Forfatteren skifter språkstil mellom de to tidslinjene. Tord i nåtid fortelles i en mer moderne stil. Han sliter med virkningene av en barndom som ikke var som den skulle vært. Skillet mellom Tord i fortid og nåtid er i de to andre bøkene bare antydet. Men i den siste boka «Pilegrimen» får vi en forklaring på sammenhengen.

Historien hans er skildret med rask fortellerhastighet, detaljkunnskap og spennende intriger som gjør at en ikke har lyst til å slippe boka. Og etter hvert overtar middelalderen helt, og slutter der også uten å gå innom rammefortellingen om Tord i nåtid. Hva det eventuelt betyr får være opptil hver enkelt, men følelsen en sitter igjen med er at det først og fremst er middelalderen som har bergtatt forfatteren. Og jammen bergtar han meg også.

En kan selvfølgelig diskutere hvorvidt middelaldermennesket følte og forstod på samme måte som oss. I denne sammenhengen er det irrelevant for meg.

Med denne boka har jeg hatt det som jeg hadde det med bøker i oppveksten. Jeg har gledet meg til å komme hjem og lese videre, og jeg ønsker alle andre den samme opplevelsen av en spennende reise fram og tilbake i tid – vår egen og til middelalderens Skien, Sverige, Europa og Midtøsten!

                                                                                                     Hildegun Haukenæs                                                                                                         - hovedfag i språk og litteratur

- Julegavetid igjen nå - Har lyst på alle bøkene til meg selv:)

- Bøkene var kjempebra, gleder meg til den tredje!

- Har allerede lagt inn bestilling! Gleder meg til lesningen!

- Skal kjøpe den, fin historie, har nett begynt på første boka ...

- Det var en god nyhet. Nå gleder jeg meg til å lese siste boka om Tord. Og ikke minst om Gregorius.

- Pilegrimen har vi ventet på! Nå er den bestilt, gleder oss til den kommer!